Dobbelt så mange med betalingsproblemer: – Veldig strekk i laget nå

Dette er saken

Dagens Næringsliv omtalte 9. november 2026 en ny undersøkelse fra inkassokonsernet Intrum. Ifølge undersøkelsen er andelen nordmenn som oppgir at de har betalingsproblemer, doblet i løpet av to år.

Sjefanalytiker Morten Trasti i Intrum sier til avisen at mange er bekymret nå, og beskriver situasjonen som at det er veldig strekk i laget. Uttrykket peker på at avstanden mellom husholdningene har økt: noen har romslig økonomi, mens andre må prioritere hardt mellom regningene hver måned.

Det er verdt å merke seg hva slags tall dette er. Undersøkelsen er gjennomført av et inkassokonsern og bygger på hva folk selv svarer, ikke på offisiell statistikk fra Finanstilsynet eller offentlige registre. En dobling sier dessuten ingenting om nivået: om utgangspunktet var lavt, kan andelen fortsatt være en klar minoritet.

Samtidig trekker funnet i samme retning som andre signaler fra norsk gjeldsmarked de siste årene, der både inkassovolum og gjeldsbelastning har fått oppmerksomhet. For den enkelte er det likevel egen betalingsplan som avgjør, ikke gjennomsnittet.

Hva «betalingsproblemer» betyr i praksis

Betalingsproblemer begynner sjelden med en dramatisk hendelse. Det vanlige er at én faktura blir liggende, og at pengene som skulle dekket den, går til mat, strøm eller et annet lån.

Derfra følger en ganske fast rekkefølge. Først kommer purring eller inkassovarsel med gebyr, deretter overtas kravet av et inkassoselskap, og kostnadene øker. Blir kravet stående ubetalt og rettslig fastslått, kan du få en betalingsanmerkning.

Anmerkningen er det punktet som merkes lengst. Hos låneformidlerne og bankene SimplyLoan sammenligner, er et av grunnkravene at du ikke har aktive betalingsanmerkninger på usikret forbrukslån. Det betyr i praksis at døren til refinansiering kan lukke seg nettopp når behovet er størst.

Nettopp derfor er tidspunktet avgjørende. Rommet for å flytte, forlenge eller omorganisere gjeld er mye større før kravene går til inkasso enn etter.

• Ubetalt faktura: purregebyr og forsinkelsesrenter kommer raskt i tillegg.
• Inkassovarsel: siste reelle mulighet til å avtale noe direkte med kreditor.
• Inkasso: kravet øker med salær, og saken registreres hos inkassoselskapet.
• Betalingsanmerkning: blokkerer nye usikrede lån hos partnerne og påvirker annet, som mobilabonnement og husleiekontrakter.

Renten ligger fortsatt høyt

Styringsrenten var 4,5 prosent per 6. november 2026, ifølge Norges Bank. Renten fastsettes av Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet, som ledes av sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Styringsrenten påvirker prisen på kreditt, men den er ikke hele forklaringen på hva du betaler for et forbrukslån. Hos bankene bak partnertilbudene ligger den nominelle renten på forbrukslån i et bredt spenn fra 4,9 til 40,0 prosent, og plasseringen i dette spennet bestemmes først og fremst av kredittvurderingen din.

For den som allerede har flere lån med flytende rente, er det likevel nyttig å se hvor følsom månedskostnaden er for selv små renteendringer. Tabellen under viser hva et utslag på 0,25 prosentpoeng gjør med terminbeløpet for tre lånestørrelser med fem års nedbetalingstid.

Enkeltvis ser endringene små ut. Har du tre eller fire kreditter samtidig, summerer de seg til et beløp som kan være forskjellen på å dekke alle regningene i en måned med uforutsette utgifter.

Slik tar du temperaturen på egen økonomi

Det første grepet er å skaffe full oversikt. Gjeldsregisteret viser usikret gjeld som forbrukslån, kredittkortgjeld og faktureringskort, inkludert ubrukte kredittrammer, og du kan se din egen oversikt der bankene ser den.

Sett deretter opp alle kreditter i én liste med restgjeld, effektiv rente, termingebyr og månedlig terminbeløp. Effektiv rente er tallet som gjør lån sammenlignbare, fordi den inkluderer etableringsgebyr og termingebyr i tillegg til den nominelle renten.

Lag så et enkelt månedsbudsjett med faste inntekter, faste utgifter og terminbeløpene. Et godt varselsignal er om du må bruke kredittkort eller et nytt lån for å dekke løpende utgifter. Da er problemet likviditet, ikke mangel på kreditt.

Husk også rammen i utlånsforskriften: samlet gjeld bør normalt ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Ligger du nær taket, vil nye lån uansett være vanskelige å få, og en buffer på noen tusen kroner gir mer trygghet enn en ny kredittramme.

Hva du kan gjøre hvis det strammer seg til

Kontakt kreditoren før forfall, ikke etter. Mange banker og inkassoselskaper kan avtale utsatt forfall, en nedbetalingsplan eller midlertidig avdragsfrihet. Avdragsfrihet senker beløpet nå, men øker totalkostnaden, fordi du betaler renter lenger på samme gjeld.

Kommunen tilbyr gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Det er et reelt alternativ til å ta opp mer kreditt, og rådgiveren kan hjelpe med å sette opp en betalingsplan og kommunisere med kreditorene. For dem med varig og uhåndterlig gjeld finnes gjeldsordning etter gjeldsordningsloven som en siste utvei.

Gå også gjennom faste utgifter, forsikringer og abonnementer, og vurder om du kan selge noe du ikke trenger. Dette er kjedelige grep, men de frigjør penger uten å øke gjelden.

Unngå å løse et likviditetsproblem med et nytt forbrukslån til forbruk. Da flytter du problemet fremover og gjør det dyrere.

Refinansiering: når det hjelper, og hva du må sammenligne

Refinansiering kan være fornuftig hvis du har flere dyre smålån og kredittkort, og du får samlet dem til lavere effektiv rente enn i dag. Poenget er å senke totalkostnaden, ikke å frigjøre ny kredittramme.

Reglene setter rammene. Forbrukslån uten sikkerhet har 1–5 års løpetid etter utlånsforskriften. Ved refinansiering av eksisterende gjeld kan løpetiden være opptil 15 år hos Zensum, Uno Finans, Motty og DigiFinans, og opptil 20 år hos Axo Finans og TF Bank, forutsatt at det nye lånet ikke overstiger eksisterende gjeld og at totalkostnaden ikke øker. Lånebeløpene hos partnerne spenner fra 5 000 til 800 000 kroner.

På kostnadssiden tar låneformidlerne Zensum, Uno Finans, Motty, DigiFinans og Axo Finans 0 kroner i gebyr fra deg for selve formidlingen, og godtgjøres av bankene. Bankene bak tilbudene kan ta etableringsgebyr, typisk 0–950 kroner, og månedlig termingebyr, typisk 0–75 kroner. De eksakte satsene står i vilkårene og i standardisert kredittinformasjon fra banken som gir tilbudet, og det er der du bør lese dem før du signerer.

Grunnkravene varierer noe: minimumsalder er 18 år hos Zensum, 20 år hos Uno Finans og Motty og 23 år hos DigiFinans og Axo Finans. Du må ha fast skattepliktig inntekt, normalt fra 120 000 til 230 000 kroner i året, være folkeregistrert i Norge, signere med BankID og ikke ha aktive betalingsanmerkninger på usikret forbrukslån.

Når du sammenligner tilbud, se på effektiv rente, hele totalbeløpet over løpetiden og hva lengre nedbetalingstid faktisk koster. Et lavere terminbeløp over mange år kan gi høyere samlet rentekostnad, selv om månedene føles lettere.

• Effektiv rente på det nye lånet mot dagens effektive rente på hver enkelt kreditt.
• Totalt beløp å betale tilbake, ikke bare terminbeløpet.
• Etableringsgebyr og termingebyr slik de står i vilkårene.
• Om det nye lånet faktisk innfrir de gamle kredittene, og at kortene lukkes.
• Om løpetiden er tilpasset formålet, og hva den koster i renter over tid.

Ofte stilte spørsmål