SSB: prisvekst på 3,6 prosent i oktober – hva det betyr for lånet

Dette la SSB fram tirsdag

Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram konsumprisindeksen for oktober tirsdag 10. november. Prisene har steget 3,6 prosent fra oktober i fjor til oktober i år.

Dagens Næringsliv omtalte tallene samme morgen og skriver at inflasjonen ble noe lavere enn ventet. E24 gjengir den samme tolvmånedersveksten på 3,6 prosent.

Prisveksten ligger dermed fortsatt et stykke over inflasjonsmålet på 2 prosent, som er den rettesnoren Norges Bank styrer etter. Samtidig er ett enkelt månedstall sjelden nok til å snu kursen i pengepolitikken. Det er retningen over flere måneder som teller.

Strøm opp, mat ned – slik ble tallet

Ifølge SSB bidro høye strømpriser til å løfte prisveksten i oktober. Matvareprisene falt for tredje måned på rad og trakk i motsatt retning.

Den kombinasjonen merkes ulikt fra husholdning til husholdning. Bor du i en bolig med høyt strømforbruk og lite mulighet til å kutte, spiser strømregningen opp mer enn det du sparer i matbutikken. Bor du trangt og handler mye mat til en stor familie, kan bildet være omvendt.

Det er også verdt å huske at oktober er starten på fyringssesongen. Strømutgiftene for november, desember og januar er normalt høyere enn i oktober, uavhengig av hva prisstatistikken viser.

Hva tallene betyr for renteforventningene

Styringsrenten fra Norges Bank var 4,5 prosent per 9. november, ifølge Norges Banks egne rentedata. Rentebeslutningene tas av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, som ledes av sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

E24 oppsummerer oktobertallene med at de ikke endrer på renteforventningene. Med andre ord: markedet leste tallet som omtrent som forventet, og ikke som et signal om at renten raskt skal i en annen retning.

For deg som låntaker er det en nyttig påminnelse om hvordan rentebanen faktisk virker. Norges Bank reagerer på utviklingen i prisvekst, lønnsvekst, kronekurs og arbeidsmarked over tid. Et tall som kommer litt lavere enn ventet, flytter sjelden renten alene, men det reduserer presset for ytterligere innstramming.

Renten på forbrukslån følger ikke styringsrenten én til én

Styringsrenten påvirker bankenes finansieringskostnader, og dermed også prisen på usikret kreditt. Men renten du får på et forbrukslån eller et kredittkort settes først og fremst ut fra kredittvurderingen din: inntekt, eksisterende gjeld registrert i Gjeldsregisteret, betalingshistorikk og hvor lenge du har hatt stabil inntekt.

Derfor er spennet stort. Blant bankene og formidlerne vi sammenligner, ligger nominell rente på usikrede lån mellom 4,9 og 40,0 prosent. Avstanden mellom de to ytterpunktene betyr mye mer for månedskostnaden din enn en renteendring på et kvart prosentpoeng fra Norges Bank.

Tabellen under viser hvordan en renteendring på 0,25 prosentpoeng slår inn i månedskostnaden, dersom hele endringen går rett inn i renten på et lån med flytende rente og fem års nedbetalingstid. Den illustrerer et poeng som er lett å undervurdere: for et lån på 300 000 kroner er utslaget noen hundre kroner i året, mens en rente som er fem prosentpoeng høyere enn nødvendig koster langt mer.

Inflasjonstallene fra USA peker i motsatt retning

Samme uke kom amerikanske inflasjonstall som var høyere enn ventet. E24 melder at en sentralbanktopp i USA tar til orde for renteheving på neste møte, og DN siterer en sjeføkonom som mener det ikke er tvil om at den amerikanske renten skal opp i desember.

Dette er amerikansk pengepolitikk, ikke norsk. Men internasjonale renter påvirker kronekursen og bankenes lånekostnader i markedet, og dermed indirekte også norske utlånsrenter over tid.

Konklusjonen for en norsk husholdning er likevel nøktern: ingen bør legge opp en nedbetalingsplan som forutsetter at renten snart faller. Tåler budsjettet bare dagens rentenivå, er marginen for liten.

Dette kan du gjøre nå

Når prisveksten fortsatt ligger over målet og renten står stille, er det kostnadene du selv kan påvirke som gir mest effekt. Tre av dem er lånerenten, gebyrene og nedbetalingstiden.

Begynn med å hente fram låneavtalen og se på effektiv rente, ikke bare nominell rente. Effektiv rente inkluderer etableringsgebyr og termingebyr, og er det eneste tallet som gjør to tilbud sammenlignbare. Blant partnerne våre tar bankene typisk 0–950 kroner i etableringsgebyr og 0–75 kroner i månedlig termingebyr, mens låneformidlerne Zensum, Uno Finans, Motty, DigiFinans og Axo Finans tar 0 kroner fra låntakeren og godtgjøres av bankene. Nøyaktige satser står i den enkelte bankens prisliste og i standardisert kredittinformasjon før du signerer.

Har du flere smålån og kredittkort med høy rente, kan refinansiering være aktuelt. Usikrede forbrukslån har etter utlånsforskriften maksimalt fem års løpetid, men ved refinansiering av eksisterende gjeld kan løpetiden være lengre: opptil 15 år hos Zensum, Uno Finans, Motty og DigiFinans, og opptil 20 år hos Axo Finans og TF Bank. Forutsetningen er at det nye lånet ikke overstiger eksisterende gjeld, og at totalkostnaden ikke øker. Lengre løpetid gir lavere månedsbeløp, men du betaler renter i flere år.

Utlånsforskriften setter også en ramme for hvor mye du samlet kan låne: total gjeld skal normalt ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Søker du nytt lån, ser banken all registrert usikret gjeld i Gjeldsregisteret, inkludert ubrukte kredittkortrammer.

Hvis regningene allerede er vanskelige å få til å gå opp, er nytt lån sjelden løsningen. Kommunen har gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og du kan ta kontakt før en faktura går til inkasso. Det koster ingenting, og rådgiveren kan hjelpe deg med betalingsutsettelse og nedbetalingsavtaler.

• Sjekk effektiv rente og gebyrer i din nåværende avtale
• Se hva som er registrert på deg i Gjeldsregisteret
• Sett opp et budsjett med reell strømutgift for vintermånedene
• Prioriter å betale ned den dyreste kreditten først
• Bygg en buffer før du tar opp ny gjeld til forbruk

Slik leser du neste prisvekst-tall

SSB publiserer konsumprisindeksen hver måned. Når neste tall kommer, er det tre ting som er verdt å se på: tolvmånedersveksten, hva som driver den, og hvordan markedet tolker den i forhold til forventningene.

Oktobertallet på 3,6 prosent er et eksempel på at drivkreftene kan trekke i motsatt retning samtidig – strøm opp, mat ned. Det er også grunnen til at din egen prisvekst kan avvike merkbart fra statistikken.

For privatøkonomien er den praktiske lærdommen den samme uansett hvilken vei neste tall peker: kjenn de faste kostnadene dine, hold den dyreste gjelden lavest mulig, og unngå å ta opp lån som bare går opp dersom renten faller.

Ofte stilte spørsmål