Boliglånsundersøkelsen 2026: gjeldsgraden øker andre år på rad

Finanstilsynet: større andel av lånevolumet nær gjeldsgrensen

Finanstilsynet publiserte boliglånsundersøkelsen 2026 den 29. oktober. Undersøkelsen er tilsynets årlige gjennomgang av nye boliglån i norske banker, og den brukes til å vurdere hvor sårbare husholdningene er for renteøkninger og inntektsbortfall.

Hovedfunnet er at gjennomsnittlig gjeldsgrad øker for andre år på rad. En større andel av lånevolumet er innvilget til låntakere med samlet gjeld nær eller over grensen på fem ganger årsinntekt.

Gjennomsnittlig belåningsgrad er stabil for nedbetalingslån og synker noe for rammekreditter. Etter fjorårets betydelige økning i andelen lån med belåningsgrad tett opp mot det endrede kravet på 90 prosent, øker denne andelen ytterligere i 2026.

Samtidig går andelen lån til låntakere med svak likviditet etter rentestresset i utlånsforskriften noe ned. Bankenes fleksibilitetskvoter benyttes i større grad enn i fjor på unge låntakere. E24 omtalte funnene samme uke under tittelen «Nordmenn tar opp stadig større boliglån: – Risikerer å havne i en krevende situasjon».

Hvorfor dette angår deg som har forbrukslån

Gjeldsgrad måler all gjeld mot brutto årsinntekt. Det er ikke bare boliglånet som teller: forbrukslån, billån, studiegjeld, kredittkort og ubenyttede kredittrammer regnes med i det samme tallet.

Når flere låntakere ligger tett opp mot taket på fem ganger inntekt, betyr det i praksis at rommet for ny usikret gjeld blir mindre. Har du 100 000 kroner i forbrukslån og et kredittkort med 50 000 kroner i ramme, reduserer det hvor mye bolig du kan finansiere – også hvis kortet står ubrukt.

Dette gjelder begge veier. Et nytt forbrukslån i dag kan påvirke en boligsøknad om to år, og et boliglån som allerede ligger nær grensen kan gjøre at banken sier nei til refinansiering av smålån senere.

Bankene ser gjelden din i Gjeldsregisteret, der usikret kreditt og kredittrammer er registrert. Det er derfor liten hensikt i å beregne gjeldsgraden uten kredittkortene.

Unge låntakere og fleksibilitetskvotene

Utlånsforskriften gir bankene en kvote der de kan innvilge lån som bryter med ett eller flere av kravene. Boliglånsundersøkelsen 2026 viser at bankene bruker denne fleksibiliteten i større grad enn i fjor på unge låntakere.

For en førstegangskjøper kan det være en reell døråpner. Men et lån som er innvilget med unntak fra kravene, er også et lån med mindre margin: du tåler mindre renteøkning, mindre inntektsfall og mindre uforutsette utgifter enn en låntaker som er innenfor alle kravene.

Kombinasjonen høy gjeldsgrad, belåningsgrad tett opp mot 90 prosent og usikret gjeld ved siden av er den som gir minst handlingsrom. Da er det forbrukslånet og kredittkortet som bør ned først, fordi de normalt har klart høyere rente enn boliglånet.

Renten: styringsrenten på 4,5 prosent

Styringsrenten fra Norges Bank var 4,5 prosent per 28. oktober 2026. Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet, ledet av sentralbanksjef Ida Wolden Bache, setter renten og legger dermed rammene for hva bankene krever.

For boliglån slår en renteendring normalt gjennom med nokså liten forsinkelse. For forbrukslån er sammenhengen mer indirekte: styringsrenten påvirker nivået, men prisen settes først og fremst ut fra kredittvurderingen av den enkelte søkeren.

Rentespennet blant bankene bak tilbudene vi sammenligner er bredt, fra 4,9 til 40,0 prosent nominell rente. Hvor du havner i dette spennet avhenger av inntekt, eksisterende gjeld og betalingshistorikk – ikke av lånebeløpet alene.

Tabellen under viser hvordan en endring på 0,25 prosentpoeng påvirker månedskostnaden på et usikret lån med fem års nedbetalingstid. Beløpene er små per måned, men de kommer på toppen av en boliglånsregning som flytter seg samtidig.

Reglene som setter rammene

Utlånsforskriften er regelverket Finanstilsynet måler bankene mot i boliglånsundersøkelsen. To av kravene er særlig relevante for deg som også vurderer usikret kreditt.

Samlet gjeld skal normalt ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. I tillegg skal banken stressteste om du tåler en betydelig renteøkning og fortsatt har penger igjen til vanlige utgifter. Det er denne likviditetsberegningen undersøkelsen omtaler når den viser at andelen lån til låntakere med svak likviditet går noe ned.

For forbrukslån uten sikkerhet er maksimal løpetid fem år. Ved refinansiering av eksisterende gjeld kan løpetiden være lengre – opptil 15 år hos Zensum, Uno Finans, Motty og DigiFinans, og opptil 20 år hos Axo Finans og TF Bank – forutsatt at det nye lånet ikke overstiger den eksisterende gjelden og at totalkostnaden ikke øker.

Lengre løpetid gir lavere månedsbeløp, men du betaler renter i flere år. Regn alltid på totalkostnaden, ikke bare terminbeløpet, og sammenlign på effektiv rente slik at etableringsgebyr og termingebyr er inkludert.

• Samlet gjeld normalt maks fem ganger brutto årsinntekt
• Maks fem års løpetid på forbrukslån uten sikkerhet
• Lengre løpetid kun ved refinansiering, og uten økt totalkostnad
• Banken skal stressteste om du tåler høyere rente

Hva du kan gjøre nå

Begynn med å regne ut din egen gjeldsgrad og se hvor du står i forhold til femgangersgrensen. Sjekk tallene i Gjeldsregisteret, så får du med kredittrammer du kanskje har glemt.

Vurder deretter om ubenyttede kredittrammer kan sies opp. En ramme du ikke bruker koster ingenting i renter, men den belaster gjeldsgraden din når banken vurderer en ny søknad.

Har du dyr usikret gjeld fordelt på flere smålån og kort, kan refinansiering i ett lån gi lavere samlet rente og én forfallsdato. Det er ikke automatisk billigere: sammenlign effektiv rente og totalkostnad mot det du betaler i dag, og se på gebyrene. Låneformidlerne Zensum, Uno Finans, Motty, DigiFinans og Axo Finans tar 0 kroner fra låntakeren for formidlingen og godtgjøres av bankene, men bankene bak tilbudene kan ta etableringsgebyr på typisk 0–950 kroner og månedlig termingebyr på typisk 0–75 kroner.

En buffer på noen måneders faste utgifter er det som faktisk gir rom når renten beveger seg. Et enkelt budsjett med inntekt, faste utgifter og gjeld viser raskt hvor mye du har å gå på. Sliter du med å betjene gjelden, har alle kommuner gratis økonomisk rådgivning, og det koster ingenting å ta kontakt før et krav går til inkasso.

Ofte stilte spørsmål